hits

Jeg kommer på andreplass

24.03.2018
10:43


Det sier seg selv; Sienna vil for alltid komme på førsteplass i mitt liv. Uansett situasjon, er hun for alltid min viktigste prioritet. Slik har det alltid vært, og slik vil det for alltid forbli. En "feil" jeg har gjort i lang tid nå, er å se på det som å sette meg selv sist. Først Sienna, deretter mine nærmeste, så alle andre - og til sist meg selv. Det har ikke vært et aktivt valg, det har bare blitt slik. For at jeg skal ha det godt, må også alle andre rundt meg ha det bra. Det kommer nok ikke til å forandre seg. Det som imidlertid har blitt en endring, er at jeg nå kommer på andreplass i mitt eget liv. For at jeg skal kunne være noe for andre, må jeg først og fremst ta vare på meg selv. 

Denne endringen viser seg ganske tydelig i det rent overfladiske og materialistiske om dagen, men det jeg kjenner mest på er endringen i meg selv. I stedet for å alltid være online, alltid klar til å svare på enhver chat som dukker opp, aldri ha mobilen på lydløs og alltid stå klart med et "selvfølgelig, jeg fikser det!" på leppene med det samme noen ønsket noe av meg, setter jeg meg nå i fremsetet. Det har ført til at jeg har mistet flere mennesker som stod og for alltid vil stå meg nærme, men det er det helt enkelt verdt. Ikke fordi jeg ikke bryr meg om dem eller fordi de ikke betyr nok - men fordi jeg tydeligvis ikke betyr nok når alt jeg trenger er rom for meg selv uten å alltid være tilgjengelig, og det ikke blir akseptert.

Jeg svarer ikke lenger på meldinger med det samme de dukker opp så lenge jeg er opptatt med Sienna eller jobb. Jeg svinger ikke kjapt innom første og beste parkeringsplass eller busslomme for å svare på en telefonsamtale. Jeg kaster ikke fra meg en hel arbeidsdag fordi en venn trenger å høre de samme rådene jeg har gitt hundre ganger før. Det har gitt reaksjoner, men alt i alt er jeg så innmari glad for de som fremdeles står ved min side - selv om det tar tid mellom hver gang vi møtes, eller for hver melding jeg får tid til å svare ordentlig på. Det verste er vel at jeg føler at det bare skulle mangle. At det selvfølgelig bør aksepteres at jeg ikke chatter med hodet begravd i mobilskjermen mens datteren min leker rundt meg, eller at det så klart skal respekteres at jeg må arbeide for å tjene til livets opphold. Det forundrer meg faktisk at det ser ut til å irritere noen av de som tidligere var mine nærmeste, og det i seg selv er nok et tegn på at jeg har tatt det riktige valget. 

En ordentlig "eyeopener" for meg var da jeg snakket med en av mine gode venninner om akkurat det med venner og "energityver". Jeg presterte å si noe sånt som at "i dag orker jeg ikke folk", og først flere minutter senere kom det; "ja, altså, du er ikke som folk å regne". Haha, du vet at man er gode venner når man kan si sånt uten at det tas som en fornærmelse ;-) Der og da innså jeg noe viktig. Det var ikke folk jeg ikke orket. Det var energityvene. 

Noe av det jeg irriterer meg mest med når det kommer til meg selv, er uten tvil det at jeg tilnærmet aldri tar meg fri til vennene mine. Det er jo ikke meningen; hverdagen flyr avsted, og jeg som knapt kan tro at sommerferien 2014 er over - sitter her i mars 2018 og ikke helt vet hva som skjedde. Heldigvis har de fleste vennene mine en lignende livsstil, i alle fall en like krevende hverdag, så de forstår. Det er jeg så evig takknemlig for. Med energityvene ute av verden blir det så mye enklere å fokusere på de som virkelig betyr noe. Det håper jeg at jeg får gjort mye, mye mer av, nå som ingen - eller ingenting - kan tynge meg. Jeg kommer nå på andreplass i mitt eget liv, og det føles mildt sagt fantastisk. 


#tanker #meninger #følelser #åpent #ærlig #mamma #mammablogg #personlig 

4 kommentarer

Bitte-Louise 24.03.2018 16:17
gratulerer med andre plassen :D
Ei_heks 24.03.2018 16:39
Klokt valg! Det tok meg litt flere år enn deg å komme dit. ;)

En viktig trigger var det å ha tid til nære venner og familie i stedet for å bruke tid på energityver som aldri gir noe tilbake. For det trenger vi. Om vi bare gir og gir, går vi tomme. Det behøver ikke være der og da, de samme tingene eller like mye. Men det vi gjør må innebære påfyll på et eller annet vis.
Lizbeth Osnes 25.03.2018 09:04
Ei_heks: Jeg er SÅ enig med deg! Det er så viktig å tenke på seg selv, det er tross alt den eneste personen du MÅ leve med hver eneste dag, livet ut :-)
Therese Bråthen <3 26.03.2018 18:05
Så kjempe bra at du har klart å sette deg selv på andreplass, det er så utrolig viktig! :D

Skriv en ny kommentar

Lizbeth Osnes 26, Sula
Alenemor til Sienna på 5 år. Sjonglerer fire jobber, to fagskoleutdannelser, to hunder og et hjem - med andre ord; aldri et kjedelig øyeblikk. Jeg har nylig utgitt min første barnebok: Den ulykkelige Smokkefeen! Den kan bestilles fra landets bokhandlere, men også fra meg personlig - selvsagt med signatur eller en spesiell hilsen, om ønskelig.

Bla i bloggen

Søk i bloggen

Design

Laget av Lisa

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Banners  for  Mammablogger-awards  2018

Lenker