Må vi virkelig snakke om ALT? (lizbeth) hits
Hjem Add Om meg Mine utgitte bøker

2

Må vi virkelig snakke om ALT?

 

For å ha én ting klart først som sist; jeg er også kvinne, og har selvfølgelig også erfaring med mensen. Jeg har kjøpt utallige pakker tamponger på butikken og fått både brødre og kjærester til å kjøpe det for meg i nøden. Jeg har blødd igjennom, oppdaget mensen på de verst tenkelige tidspunkt og hatt magekramper så ille at jeg besvimte på kjøpesenteret. Vi har alle vært der, og det er ikke noe å skamme seg over. Selvfølgelig

Men, må vi virkelig snakke om alt hele tiden? Er det nødvendig å legge ut bilder av at man har blødd igjennom, for at folk skal forstå at mensen eksisterer og er helt naturlig? 50% av befolkningen er jo allerede klar over dette etter egne erfaringer, og de resterende har sannsynligvis fått det med seg via kjærester, søstre, mødre eller - som i altfor mange kleine situasjoner - klassevenninner med en rød flekk på stolen. Jeg forstår virkelig ikke poenget med at vi for tiden skal snakke om alt. #Metoo-kampanjen er én ting; seksuell trakassering er overhodet ikke greit, og skal selvsagt ikke ties ihjel. Det skal heller ikke verken fysiske eller psykiske sykdommer, lidelser eller lidelser. Men mensen? Virkelig? Jeg ser virkelig ikke poenget. 

Forstå meg rett; jeg har overhodet ingen problemer med å snakke høylytt om magesmerter fra helvete, at jeg har gått tom for tamponger og trenger å låne en eller at det virkelig var noe dritt at mensen skulle bestemme seg for å dukke opp akkurat nå. Til venninner. Til bloggen, kanskje, om det skulle føles naturlig (som det nå gjør - selv om jeg faktisk ikke har mensen og har heller ikke hatt det på tre år, til informasjon for spesielt interesserte). Det er klart at det ikke skal være skamfullt, det sier seg selv. Men å oppføre oss som om mensen er et tabulagt problem som oppstår hos oss kvinner fra tid til annen (relativt ofte), blir for dumt for meg. Når har det egentlig vært et problem, for andre enn oss som blør gjennom når det minst passer seg og som må be kjæresten vi har vært sammen med i en ukes tid om å kjøpe med seg tamponger sammen med øl og kondomer (vel, de fleste hadde antageligvis droppet kondomene)? 

For min del får denne kampanjen en langt mer motsatt effekt enn det jeg tror er ønskelig. Vi vil normalisere mensen. Ja, men har det egentlig vært noe unormalt med det? 

Snakk om det som er tabulagt. Snakk heller ihjel det som faktisk kan oppleves som et stort problem - om det som faktisk er tabulagt og vanskelig å gå igjennom. Snakk om seksuell trakassering, om angst, om depresjoner, selvmordsønsker, spiseforstyrrelser, legning, overvekt, avføringsproblemer, fetisjer, potens, å leve med en psykopat, å være født i feil kropp eller om å rakne fra ende til annen under fødsel. Det er tabulagt. Dette er tema som kan føre til diskusjon, til endring av eget livssyn og ikke minst refleksjon. Mensen..? Vel, det er der bare. Like naturlig som en promp - uten at vi trenger å hyle ut #metoo til støtte for alle andre som også har sluppet en fis foran kjæresten. 

Det er bare blod. Det er ikke verre enn det. 

 



  • 01.12.2017 kl.22:23
    «De fleste dropper vel kondom når de har mensen»? Kondom beskytter jo ikke bare mot graviditet, men også kjønnssykdommer...
    04.12.2017 kl.23:42
    Anonym: Det er klart :-)



    Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta