hits

Det er lov å tenke selv - og å holde kjeft

25.10.2017
10:44

 

Nok en gang svirrer det rundt med artikler som "Forskere sier at barn bør vente med barnehagestart". Hadde vi vært tre år tilbake i tid, ville jeg gladelig ha delt denne artikkelen, og alle andre artikler rundt samme tema, videre. Nå ville det ikke ha falt meg inn.

Jeg valgte å la Sienna vente med barnehagestart til hun hadde bikket tre år gammel, men ikke nok med det; min originale plan var at hun skulle være hjemme sammen med meg frem til skolestart. Livet forandrer seg og barnehage ble det, men likevel langt senere enn det som kan anses som "normalen" i dag. Det var det eneste riktige valget. For oss. For mitt barn, og min familie. Men en fasit på riktig og galt? Det var det ikke. 

Nå har jeg vært mamma i over fire år, og selv om jeg ikke har blitt noen ekspert på noen andre områder enn på mitt eget barn og hennes behov, er det én ting jeg har lært som burde deles videre. En viktig lærdom absolutt alle foreldre burde ta til seg først som sist. Denne fasiten sitter nemlig jeg på, og det er ikke til å diskutere en gang. Nemlig det faktum at hver enkelt forelder, hver enkelt familie, må kunne få ta de valgene som føles riktig for seg. Det helt uten propaganda, motstand, hevede blikk eller anerkjennende nikk. 

Å være forelder er den mest fantastiske rollen du noensinne vil komme til å få, men etter egen erfaring er den også raskt den mest sårbare. Spørsmål som "gjør jeg det riktig?" eller "er dette det beste for barnet mitt?" kommer sannsynligvis til å dukke opp, enten det gjelder påkledning, amming, barnevakt, barnehage, lekegrind eller vippestol. Du kommer til å føle deg usikker. Du kommer til å føle deg mislykket på et eller annet tidspunkt. Det er ikke unormalt og det er ikke skambelagt; det kalles å være forelder. Du har ansvaret for det mest fantastiske lille mennesket i hele verden - det er ikke rart at det vil føles vanskelig å ha en så stor oppgave. Da hjelper det lite at andre skal komme inn for å fortelle deg hva som er riktig, hva som er galt, hva som vil ødelegge barnet ditt og hva som kan redde det fra tabben du nettopp har gjort. For vet du hva? Dersom det føles riktig for deg, ditt barn og din familie, så er det sannsynligvis også det. 

Jeg kunne ha skrevet i det uendelige om hvor glad jeg er for valget om barnehagestart, både for at vi valgte å vente, og for at vi valgte å sende henne. Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om hvor riktig dette valget føltes, og hvorfor det føltes så riktig. Jeg har uendelige argument for sen barnehagestart, men med tiden har jeg også bygget opp en sunn dose fornuft. En fornuft som ikke bare forteller meg at så lenge jeg hører på min egen magefølelse og mitt eget morsinstinkt så gjør jeg sannsynligvis det riktige, men som også forteller meg at den fasiten jeg sitter på, kun gjelder for mitt barn, meg selv og min vesle familie. Ingen andres. 

Selv om denne debatten gjelder barnehagestart - et ekstremt sårt tema for så mange - kan den trekkes ut til flere andre situasjoner også. For helt ærlig; vi vet at det fysisk beste for et barn er å få morsmelk. Det er et faktum som ikke kan diskuteres, riktignok på det rent fysiske plan. Men hva om mor sliter med å få ut hver eneste dråpe? Hva om mor ikke rekker å tenke på noe annet i løpet av et døgn enn amming, pumping, nesespray, ammete og så store mengder drikke at hun kunne ha druknet en fisk? Hva om mor presser seg selv så til det ytterste for å gi barnet sitt "det beste" at hun selv sliter - er det da til det beste? Neppe. 

Det samme gjelder barnevakt. Jeg vet at det finnes mye forskning på babyer og barnevakt, og ikke minst "regler" som skal fortelle deg når det er OK for deg å ta en time på sofaen utenom barnets dupp, eller en luftetur på kino etter babyens leggetid. Men, om mor er av den typen som trenger å komme seg ut, som trenger å møte andre mennesker uten å gå på veggen og som får et energilager fylt opp til randen av å "være seg selv" mer enn etter barnets leggetid - er det da til det beste for mor å skyve seg selv og hele sin personlighet til sides for barnet? Vel; neppe. 

Selv om vi alle med tittelen "Mamma" eller "Pappa" har kjent eller vil komme til å kjenne på følelsen av usikkerhet en eller annen gang (vel, sannsynligvis ganske ofte) i løpet av vår tid som foreldre, er jeg overbevist om at de aller, aller fleste av oss er utstyrt med vår egen intuisjon og vår egen sunne fornuft. Vi klarer å tenke selv - og vi burde klare å holde kjeft om hva vi mener at andre burde gjøre. Det er nemlig ikke opp til oss å putte noen som helst i en boks. 

 

#mamma #mammablogg #mammablogger #tanker #meninger #følelser #barnehage #amming #barnefri #barnevakt #tenkeselv

2 kommentarer

Victoria Larsen 25.10.2017 12:09
Jeg er så enig! Ikke alltid er det nødvendig og være avhengig av andre, på en måte :-)
Lizbeth Osnes 25.10.2017 17:57
Victoria Larsen: Det er helt sant :-)

Skriv en ny kommentar

Lizbeth Osnes 26, Sula
Alenemor til Sienna på 5 år. Sjonglerer fire jobber, to fagskoleutdannelser, to hunder og et hjem - med andre ord; aldri et kjedelig øyeblikk. Jeg har nylig utgitt min første barnebok: Den ulykkelige Smokkefeen! Den kan bestilles fra landets bokhandlere, men også fra meg personlig - selvsagt med signatur eller en spesiell hilsen, om ønskelig.

Bla i bloggen

Søk i bloggen

Design

Laget av Lisa

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Banners  for  Mammablogger-awards  2018

Lenker