Slik holdes forfatterdrømmen i live (lizbeth)
Hjem Add Om meg Mine utgitte bøker

2

Slik holdes forfatterdrømmen i live

 

Det er knallhardt å være forfatter. Det kan jeg si allerede nå, selv om jeg ikke har utgitt mer enn tre e-bøker på eget forlag, og er aktuell med minst én bok i løpet av det neste året. Likevel er det noe rent magisk ved det, også. Det er jo selve drømmen. Det i seg selv er så skummelt; skal jeg virkelig få lykkes med det jeg elsker å gjøre? Det føles så fjernt, selv om det aldri har vært nærmere enn realitet. 

Så, derfor tenkte jeg å skrive ned noen ord om hvordan forfatterdrømmen holdes i live - selv når alt føles ravnsvart og jeg kjenner meg som en dyslektisk alien på en ukjent planet: 

Jeg skriver for meg selv - og kun for meg selv. Selv om jeg vet at dersom mine manus er gode nok til at én person - forfatteren selv - skal like det, så er det også godt nok for flere, er det én tanke som alltid holder meg gående. Jeg skriver kun for meg selv. Det å skrive er tilnærmet alt for meg, bortsett fra familien min. Jeg ville ikke ha taklet en verden uten skriving, og det er grunnen til at jeg holder ut gjennom både refusjoner og øyeblikk med midlertidig galskap i form av banneord og svettetokter over tastaturet. 

Støtten. Det er ikke mange - om noen i det hele tatt - av mine nærmeste som virkelig har satt seg inn i hvor ekstremt krevende denne prosessen er. Likevel er den uvurderlige støtten der fra alle de viktigste kantene. Spørsmål som hvordan det går med manusene, og ord som viser at de har fulgt med i svingene og vet hva jeg har på gang for tiden er rett og slett livsviktig. Selv om jeg nok er den eneste blant mine nærmeste som har som mål å bli (vel, fortsette å være) forfatter, er jeg så heldig at de aller fleste er støttende og gode. Det er så vanvittig viktig når man vakler rundt på så ustødige bein som det man gjør i et yrke som dette, og jeg kan ikke få sagt nok hvor takknemlig jeg er for støtten og interessen de viser. 

Pilotlesere. Jeg vet ikke hvor flaksen har kommet fra, men pilotleserne mine er virkelig fantastiske. En deilig kombinasjon av ros, kritikk, ros, kritikk og atter ros er så viktig! Det å høre at flere faktisk liker det jeg skriver, og ikke minst kunne få flotte inputs fra de som (heldigvis for dem) ikke befinner seg i hjernen min når jeg skriver er rett og slett uendelig viktig. 

Tanken på å holde bøkene mine i hendene. Herlighet, se det for deg.. Å holde sin helt egen bok i armene! Tenk for en lykke! Det må være 0000,00001% av den vanvittige følelsen det er å holde sitt barn i armene for første gang etter en fødsel, jo! Og det dere, det er sinnsyke greier altså. 


Så ja, det er definitivt verdt både blod, svette og tårer. Det er verdt alt i hele verden, og enda mer til! 


#forfatter #skrive #skrivekunst #bok #bokelsker #bøker #bøkenesverden #forfatterliv #forfatterskolen #drøm #drømmer #drømmefanger #livet #hverdag #jobb #arbeid #elskerdet 



  • Berit
    18.06.2017 kl.17:57
    Hei! Jeg lurer på om du har forsøkt å sende inn manusene til forlag, og blitt refusert? Siden du skriver at du holder ut refusjonene pga familien din. Får du i så fall noen begrunnelse til refusjonene? Spør bare av ren nysgjerrighet. :)
    18.06.2017 kl.18:08
    Berit: Hei! Ja, du, det har jeg opplevd MANGE ganger :-) Boken jeg er aktuell med nå for eksempel, "Den ulykkelige Smokkefeen" (en bok om smokkeslutt) fikk hele FEM refusjoner før jeg endelig ble antatt ;-) Det er helt normalt, og nåløyet for å komme gjennom hos et forlag er ekstremt lite - så det må man venne seg til med én gang. Samtlige har begrunnet avgjørelsen svært godt, og skrytt både idé og skriveferdigheter opp i skyene - men takket nei ettersom målgruppen (barn som skal slutte med smokk) er veldig liten.



    Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta
    hits