hits

Er jeg stolt?

16.05.2017
11:44

 

Jeg er takknemlig og svrt ydmyk over alt jeg har ftt, og ftt til, i livet mitt. Jeg er ufattelig takknemlig over at jeg i en alder av 21 kunne kjpe mitt frste egne hjem, og for at jeg fremdeles - n som jeg er alene - har muligheten til bo her. Jeg er takknemlig over at jeg har muligheten til jobbe, og ikke minst sjonglere mellom mine fire ulike arbeidsplasser som jeg er s glad i. Jeg er takknemlig for at helsen min godtar at jeg har de tre hundene jeg har, og for at jeg har alle muligheter til gi dem det beste livet de kunne ha ftt. Jeg blir ydmyk nr jeg tenker over alt jeg har, og hvor godt jeg lever. Jeg er takknemlig, ydmyk og svrt glad for ha alt dette i livet mitt - men ikke stolt. Betyr det at jeg ikke er stolt over meg selv? Det er jeg. I aller hyeste grad. 

Jeg er stolt over at jeg har kjempet den tyngste kampen jeg kan forestille meg. Jeg er stolt over alle de dagene jeg kom meg opp av sengen og gikk p skolen - selv om jeg flere ganger dro hjem igjen etter kort tid, enn holdt ut gjennom hele skoledagen. Jeg er stolt over at jeg gjorde mitt beste for holde p vennene mine, selv om jeg ikke fikk det til - og endte opp alene. Jeg er stolt over de dagene jeg inns at jeg ikke ville klare g p skolen selv om jeg hadde lyst, men i stedet brukte all min energi p klare ta en dusj. Jeg er stolt over de gangene jeg klarte overbevise meg selv om at jeg bare trengte lpe noen f timer - ikke helt til jeg besvimte. Jeg er stolt over de dagene jeg klarte spise, selv om det bare var en halv sjokoladeknekk. Jeg er stolt over at jeg brukte min stemme til hjelpe andre i samme situasjon - selv om det bare var p en blogg som jeg skrev fra sengen. Jeg er stolt over de gangene jeg rlig kunne svare "ja" p sprsmlet om jeg hadde spist. Jeg er fryktelig stolt over den jenta jeg var, og den kampen jeg kjempet for komme hit jeg er i dag. Alt etter det, bortsett fra Sienna som jeg ogs er umtelig stolt over, er jeg evig takknemlig for- men ikke stolt. 

Den virkelige kampen er ikke for meg kunne sjonglere tilvrelsen som alenemor med tre hunder, eget hjem, stasjonsvogn og fire jobber. Det er ingen kamp - det kalles livet. Et fantastisk liv. Kampen var kunne finne glede nr alt i hele kroppen skrek at det mtte ta slutt. Jeg er s stolt over at jeg fant mot til kjempe med nebb og klr for grave meg ut av en elendighet dypere og mrkere enn de fleste noensinne kan forestille seg. 

Jeg blir oppriktig trist nr jeg tenker p hvordan folk s p meg fr, kontra n. Den dag i dag fr jeg ofte skryt og komplimenter for at jeg "klarer" leve det livet jeg gjr i dag.

"Er det ikke hardt vre alenemor? Er det ikke fryktelig krevende med fire jobber? Er det ikke vanvittig vanskelig ha tre hunder?" - eller det som verre er: "Du er s vanvittig flink som fr til alt dette! Du br vre stolt, det er ikke mange som hadde klart alt du klarer! Du m jo vre et overmenneske som klarer sjonglere alt!". Det er klart at det gjr godt med skryt av og til, men det er ikke n jeg trenger det. Tenk om noen skrt av meg eller gav meg komplimenter for innsatsen den gangen jeg virkelig trengte det? Den gangen livet var en kamp - og ikke bare et fantastisk liv som jeg p alle mter har valgt selv? 

Tenk om noen sa "Du er s vanvittig tff som klarte mte opp til skolen i dag, det gjr ingenting at du ikke klarte holde ut i mer enn en time! Du er knallflink som har klart spise et helt knekkebrd til sammen denne uken! Bra jobba, du klarte st opp av sengen i dag! Fy sren s flink du er som klarer holde en hel filmkveld med vennene dine uten f panikk over at du heller burde trene!". Tenk om noen kunne se kampen for det det var - en beinhardt, altoppslukende kamp for livet? Tenk om noen kunne vise meg den respekten jeg i dag fr, den gangen? Det var da jeg virkelig fortjente det. Ikke n. 

Jeg vet at det hres rart ut, men jeg blir oppriktig lei meg. Jeg skal ikke ha "creds" for at jeg klarer leve et hakket mer hektisk liv enn de fleste; jeg har tross alt et langt tffere liv bak meg enn det de fleste har, og det sier dermed seg selv at jeg sannsynligvis er enda bedre rustet til alt som mtte mte meg, enn de som aldri har opplevd strre hindringer enn hva som vanlig er. Jeg vil at folk skal se meg for alt jeg gjorde for komme nettopp hit - ikke for stedet jeg er p n. Helt rlig; nr man har slitt med en s alvorlig diagnose som det jeg har, blir alt etter det lekende lett. 

Se p de rundt deg. Du vil kanskje skryte av stjerneeleven med toppkarakterer i alle fag? Eller de av vennene dine som har ftt bde n, to og tre bachelor- eller mastergrad? De fortjener det alle som en - selvflgelig. Men se litt videre, ogs. Se p den venninnen din som hver eneste dag kjemper en indre kamp, men som likevel klarer tusle avgrde til jobben p den lokale bensinstasjonen. Se p den mammaen som sender barna sine i barnehagen, men som selv legger seg p sofaen frem til det er tid for henting. Se p de som har valgt, eller har blitt tvungen til, avslutte sitt yrkesaktive liv - til fordel for "drive dank" og "nave" i sengen i stedet. Ta en ekstra titt. Sannsynligheten for at de fortjener, og trenger, akkurat like mye skryt, er nemlig veldig stor. 

 


HUSK: Konkurranse: Vinn et personlig smykke med valgfritt bildemotiv! 


#personlig #helse #psykiskhelse #psykisk #tanker #meninger #flelser #skryt #selvskryt #nav #naver #anoreksi #anoreksia #anorexianervosa #spiseforstyrrelser #spiseforstyrrelse #hjelp 

3 kommentarer

Statera Marit Ebeltoft 17.05.2017 00:14
Du skriver s fint <3
Lizbeth Osnes 17.05.2017 10:12
Statera Marit Ebeltoft: Takk <3 <3
25.05.2017 12:32
Det ordner seg for flinke jenter :) Det har jeg alltid sagt! St p, du er flink. Gi aldri opp!

Skriv en ny kommentar

Lizbeth Osnes 26, Sula
Alenemor til Sienna p 5 r. Sjonglerer fire jobber, to fagskoleutdannelser, to hunder og et hjem - med andre ord; aldri et kjedelig yeblikk. Jeg har nylig utgitt min frste barnebok: Den ulykkelige Smokkefeen! Den kan bestilles fra landets bokhandlere, men ogs fra meg personlig - selvsagt med signatur eller en spesiell hilsen, om nskelig.

Bla i bloggen

Sk i bloggen

Design

Laget av Lisa

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Banners  for  Mammablogger-awards  2018

Lenker