hits

Førstegangsfødende: Disse rådene bør du faktisk følge

13.05.2017
21:26

 

Jeg, som er så totalt imot "rådgivere" som ikke har bedt om å overhodet gi sine råd, skal med dette være blant de samme. Men; jeg lover - er det noen tips du som førstegangsfødende faktisk bør ta til deg, så er det disse. Jeg kan ikke fordra pekefingrene som retter seg mot førstegangsmødre som logisk nok ikke aner hvordan det vil bli å verken føde eller å være mamma, men nå skal jeg altså rekke en lang, rosa-lakkert (for jada, du får tid til sånt som mor også altså - slapp av) pekefinger direkte i din retning. Ja, og med en aldri så liten langfinger rettet mot alle andre som prøver på det samme. 

I alle fall; jeg har tidligere fortalt om den verste - og den eneste - dårlige erfaringen jeg har fra min fødsel. Jeg var hele tiden livredd for at det skulle bli verre. Jeg klarte ikke å fokusere på noe som helst, det eneste som raste gjennom hodet mitt var at jeg snart skulle oppleve det verste helvetet jeg noensinne hadde vært gjennom. Snart skulle det bli forferdelig. Snart skulle jeg rope ut at jeg heller ønsket å dø. Om bare en liten stund til, skulle jeg ønske at jeg ikke var tilkoblet til alskens ledninger og pipende maskiner - for jeg ville komme til å ønske å hoppe ut av vinduet mer enn jeg noensinne ønsket barnet som i bare noen timer og minutter til lå plassert i magen min. Det var jo det alle sa. Det var klart at det var slik det måtte bli.

Ikke minst var det fryktelig vanskelig å gå denne tiden i møte, vel vitende om at jeg selv kunne få bestemme om det ville bli fødsel eller keisersnitt. Tro det eller ei (for dere med litt peiling), så hadde jeg et langt svartere syn på fødsel enn keisersnitt - rett og slett fordi jeg var blitt påvirket av alle andres råd, meninger, tanker og følelser rundt det å føde et barn. På grunn av min historie som alvorlig syk kunne jeg bestemme dette selv; jeg kjente kroppen min best, og visste hva den ville tåle og ikke, var beskjeden jeg fikk - samtidig som jeg selvsagt på det sterkeste ble anbefalt normal fødsel. Jeg kunne ikke ha vært mer glad for at jeg valgte nettopp det, fremfor det jeg den gang så på som det enklere alternativet. 

Så; til deg som snart, eller om mange år, skal føde ditt første barn. Følg mine råd - og lov meg å ikke hoppe like elegant over disse rådene som du bør over "alle" andres:

 ♥ Om du er fan av å lese fødselshistorier, søk på "drømmefødsel" på Google. Intet annet. Det å lese fødselshistorier kan være både givende og skremmende, så sørg for at du leser historier skrevet fra et positivt perspektiv. Det betyr selvfølgelig ikke at du unngår sannheten; i manges øyne ville min fødselshistorie være en skrekk-historie. Jeg mener; med alvorlig svangerskapsforgiftning, epidural som ble satt feil (min skyld, sorry!), utallige helsepersonell hastende til rommet mitt og en fødsel som varte i 10 timer uten hvile, er det klart at mange ville ha skrevet den på en annen måte om de var meg. Det er de heldigvis ikke, og jeg sitter igjen med utelukkende positive følelser rundt fødselen. For meg var det aldri et helvete. Det var overhodet ikke uoverkommelig og jeg kunne ha gjort det daglig (vel, om jeg bare slapp å gå gravid først - det var ikke helt det store for meg). 

Planlegg det du kan planlegge - om du ønsker det. Om du er kontrollfreak kombinert med listeelsker som meg, vil du ønske å planlegge i forkant av fødselen. Det er flott! Men; sørg for å planlegge ut ifra det du faktisk kan planlegge. Hvem ser du for deg at du vil ha ved din side, for eksempel? Mange trives best med å takle nye og skremmende (ja, for det er skremmende - men bare fordi du ikke vet hva du går til) situasjoner alene, andre med partneren sin og noen med flere. Jeg visste at jeg trenger så mange som mulig rundt meg i vanskelige situasjoner, og valget var derfor enkelt; jeg ville ha min daværende samboer, hans mor og min mamma tilstede under fødselen. Det føltes riktig for meg, og jeg har aldri angret ett sekund på valget. Jeg visste også at jeg blir mer stresset av å vite at noe potensielt fælt skal skje, enn å prøve å ha kontroll over noe jeg rett og slett ikke kan kontrollere uansett. Jeg gav derfor beskjed til jordmødrene om at de fikk gjøre jobben sin uten å blande meg inn i det; var det nødvendig med tang, bruk den uten å si et ord. Må du klippe, gjør det uten å informere meg om det først. Må jeg syes i ettertid, si at du bare skal sjekke hvordan det står til der nede, eller si at du skal vaske meg litt. Ikke fortell meg om det, rett og slett. For meg ble dette de to eneste punktene på den eviglange listen jeg i det hele tatt trengte. Å kontrollere det ukontrollerbare er det ikke tiden for under en fødsel. 

Godta at du ikke vet hva du går til. Du har aldri født et barn før, og du kan dermed overhodet ikke forestille deg hvordan det er. Uansett hvor mange timer du har brukt på å lese fødselshistorier eller å glane på fødende kvinner på TLC eller Youtube, har du ikke den minste peiling. Embrace it! Godta at du skal oppleve noe helt nytt, og ta det som det er. Husk å minne deg selv på at din opplevelse av det ikke kommer til å ligne på noen andres; det hjelper ikke uansett hvor godt du setter deg inn i det. Om du er en kontrollfreak er det selvfølgelig helt greit å sette seg inn i de ulike fasene av fødsel og hva som kan skje i hvilke faser, men hold deg til det. Ikke gruble så mye over det; godta at du rett og slett ikke har peiling. Nå skal du prøve noe helt nytt! Er ikke det litt kult? 

Kos deg med å pakke fødebagen - gjerne altfor tidlig. Jeg ble innlagt allerede i uke 26 på grunn av sterke rier, og jeg husker at jeg stresset som bare det med den forbaska fødebagen. Ikke at det ikke ville være tid for å hente den dersom jeg skulle gå i fødsel der og da; jeg måtte jo ha blitt på sykehuset i en evighet om det ikke var for at kroppen min bare lurte meg. Men; for meg var det et stressmoment, og jeg vil derfor råde deg til å ha denne klar. Det er ikke alltid man tenker særlig rasjonelt i en uventet situasjon (som jeg ser for meg at en første fødsel alltid vil være uansett), så jo mindre du har å tenke på - jo bedre. Dessuten er det jo så innmari hyggelig med denne planleggingen, og det å kose seg med å pakke ned det du vet du vil trenge den største dagen i ditt liv er bare fint. 

Vær tydelig - og gjør akkurat det du føler for. Dette gjelder både i tiden før, under og etter fødselen. Du er rett og slett i fokus nå - og alle skal høre på deg. Så enkelt er det bare. Jeg skulle for alt i hele verden ønske at jeg hadde vært tydeligere i min sak da jeg sa at jeg rett og slett ikke ønsket besøk på sykehuset overhodet, og at besøk den første tiden hjemme skulle begrenses til det minimale frem til vi personlig inviterte noen. Åh, som jeg skulle ønske at jeg stod på mitt og kastet hvem som helst loddrett ut igjen før de hadde rukket å kjenne lukten av morsmelk og babygulp sige ut døråpningen. Det er klart at du ikke med 100% sikkerhet hva du vil ønske og ha behov for når tiden er inne for det, men gjør det som føles riktig for deg - og stå på det. Det er alltid lov å ombestemme seg, men da skal du gjøre det fordi det føles riktig for deg. Ferdig snakka. 

 

Det var altså mine svært viktige råd til alle førstegangsfødende der ute. Det er kjempeskummelt å gå en fødsel i møte - men bare tanken på at jeg sannsynligvis aldri vil få oppleve det igjen er nok til å få meg på gråten. Det finnes rett og slett ikke en større eller mer magisk opplevelse enn det å få sitt eget barn til verden. Gled deg - det hadde jeg gjort om jeg var deg! 


#gravid #fødsel #fødselshistorie #råd #tanker #meninger #føde #fødeavdeling #mamma #snartmamma #tips #hjelp 

8 kommentarer

Statera Marit Ebeltoft 14.05.2017 14:00
Gode råd fra en klok mamma :)
Lizbeth Osnes 14.05.2017 14:00
Statera Marit Ebeltoft: <3
Frkfremtid 19.05.2017 19:05
Gleder meg til jeg kan ta i bruk rådene! <3
Lizbeth Osnes 21.05.2017 10:30
Frkfremtid: <3 <3
Emilie Løvlien 03.09.2017 19:33
Nå ble jeg mye roligere<3
Lizbeth Osnes 04.09.2017 10:40
Emilie Løvlien: Så godt å høre <3
Mari Sol 08.09.2017 15:03
Takk for dette innlegget!

Venter min første når som helst nå, og dette kan jeg med hånden på hjertet si at hjalp stort!
Lizbeth Osnes 09.09.2017 10:39
Mari Sol: Åååh, så godt å høre <3

Skriv en ny kommentar

Lizbeth Osnes 26, Sula
Alenemor til Sienna på 5 år. Sjonglerer fire jobber, to fagskoleutdannelser, to hunder og et hjem - med andre ord; aldri et kjedelig øyeblikk. Jeg har nylig utgitt min første barnebok: Den ulykkelige Smokkefeen! Den kan bestilles fra landets bokhandlere, men også fra meg personlig - selvsagt med signatur eller en spesiell hilsen, om ønskelig.

Bla i bloggen

Søk i bloggen

Design

Laget av Lisa

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Banners  for  Mammablogger-awards  2018

Lenker