hits

Blivende foreldre: Bare vent!

11.05.2017
00:34

 

Jeg ble s inspirert av tilbringe tid hos en venninne tidligere i uken, at det rett og slett mtte bli et eget innlegg av det. Vi har begge vre grunner til mene litt av hvert om all klagingen rundt tilvrelsen som smbarnsforeldre - hun langt mer enn meg, men likevel. Dette er noe som har plaget meg i lang tid; har vi egentlig rett til klage? 

Det begynte allerede da jeg ble gravid. Hadde jeg vrt pen om prvingen hadde det helt sikkert startet allerede da, men det er en annen sak. I alle fall; klagingen og kommentarene om hvor flt det er, ville bli og kom til vre i lang tid fremover, var mange. "Bare vent" var frasen som tydeligvis s ut til ligge lett og luftig p alles tunger. Bare vent til morgenkvalmen slr til. Bare vent til du m opp for tisse hundre ganger om natta. Bare vent til bekkenet ditt bestemmer seg for leke atomkrig med deg. Bare vent til samliv og kjresteforhold gr ad undas. Bare vent til magen blir i veien. Bare vent til du blir blytung og alt blir et ork. Bare vent til fdselen; det er fle greier, det. Bare vent! Var det da jeg skulle fortelle at "bare vent" for meg hadde betydd "bare vent, en dag vil du kanskje, bare kanskje, st med adopsjonspapirene i hnda - klar til hente hjem ditt frste og sannsynligvis eneste barn. I en alder av nrmere femti. Om du lever s lenge, da". 

Det stoppet selvflgelig ikke der. Bare vent til babyen fr kolikk. Bare vent til hundre vkne netter p rappen. Bare vent til du blir s utmattet at du ikke vet opp-ned p deg selv en gang. Bare vent til babyen begynner krype rundt - det blir slitsomt, det. Bare vent til kroppen din viser deg at du aldri noensinne vil se presentabel ut igjen. Bare vent til ungen biter puppene av deg. Bare vent til du fr tette melkeganger og brystbetennelse. Bare vent! Er det n jeg skal fortelle at jeg overhodet ikke hadde forventet at jeg noensinne kunne bli gravid, og at mitt "bare vent" en gang i tiden hadde vrt "bare vent, en dag tar ogs ditt liv slutt"? 

Jeg ble drittlei allerede fra frste stund. Hvorfor i huleste skulle jeg "bare vente" - nr det jeg opplevde der og da var det strste, sterkeste og det aller mest fantastiske jeg noensinne har vrt gjennom? Under fdselen for eksempel. Det som p alle tenkelige mter var tidenes drmmefdsel ble delagt av n eneste tanke: "n blir det snart verre. N blir det snart verre!". Fordi; jeg skulle jo bare vente

I tillegg til forskene p delegge enhver glede over situasjonen her og n, ser det ogs ut til at en uskreven regel blant smbarnsforeldre er selv klage. Masse. I btter og spann, faktisk! Det er jo s slitsomt ikke f sove hele natten. Det er s flt nr ungen trasser dagen lang. Det er grusomt at ikke unger kommer med en av-knapp man selv kan styre. Det er s irriterende nr unger ytrer sin mening - srlig i offentlighet. Det er helt forferdelig vre foreldre, fy sren. Det er nesten litt slik.


Bare vent, du! 

Alts; jeg er med glede den frste til innrmme at det vre mamma er knalltft. Det er klart at det er slitsomt nr ungen er vken til tre p natta, str opp klokka halv sju og skal krangle om absolutt alt fra A til i ekte trassalder-stil, men det er ikke det som gjr jobben som mamma tff. Det er vanskelig hndtere de uendelige bekymringene, og de evigvarende tankene om alt som kan g galt og p hvilke mter det kan gjre nettopp det. Det er dritvondt tenk p at barnet ditt en eller annen gang vil g gjennom en vanskelig periode. Det er flt tenke p at jeg som alenemor m "dele" p det kjreste jeg har - selv om jeg p alle tenkelige mter er uendelig takknemlig for at jeg m nettopp det. Det er fryktelig hardt hele tiden skulle vre sikker p at man tar de riktige valgene for seg og sin familie. Det er knallhardt vre mamma - men ikke fordi du ikke ndvendigvis fr tte timer svn hver natt. 

Tenk s mye enklere alt hadde blitt om en bare kunne stoppe opp og ta seg tid til nyte det som skjer her og n? Det er klart at jeg ogs kan bli sliten, trist, nedfor og irritert i mammarollen, men aldri utakknemlig. Her om dagen ble en ordentlig Mamma VS Trering-krangel om til den fineste natta-samtalen jeg har hatt i hele mitt liv. Vet du hvorfor? Fordi jeg i stedet for syntes synd p meg selv, satte meg ned og omfavnet situasjonen. Jeg tenkte meg om, og inns for sikkert tusende gang den kvelden, hvor uendelig heldig jeg er. Tenk at jeg har en datter som stoler s mye p meg at hun vger rase mot meg med alt hun eier og har. Tenk at hun vet at det ikke skjer henne noe nr hun setter seg s p bakbeina som enhver trering kan finne p gjre. Tenk at hun fler seg s trygg p seg selv og sine meninger at hun ytrer det med all sin kraft - uten gi seg fr hun fr en god forklaring og et holdbart argument imot. Tenk at vi kunne snu situasjonen, og hun endte opp med servere meg noen av de vakreste ordene jeg noensinne har hrt. S pent. S rlig. Fordi hun vger. Fordi hun vet at jeg alltid er her, selv om jeg i enkelte yeblikk kan vre verdens verste mamma i hennes yne. 

Tenk litt p det. Er det egentlig s viktig styre s kraftig unna den velkjente rosemalingen av et hektisk smbarnsliv? Jo visst er det slitsomt, og selvflgelig skal vi ikke lure noen til tro at "jobben" som foreldre alltid er som en dans p roser - men er det s forbanna viktig late som om det alltid er grusomt? Det er jo virkelig ikke det. S langt, langt, langt, langt ifra. Og om du fler at det er det, er tiden inne for f hjelp. Beklager - men snn er det. Bare er ikke, og skal ikke vre, en byrde for oss foreldre. De skal gi oss gr hr og sprut-trer de dagene frustrasjonen slr til p sitt sterkeste - men det skal ikke vre en byrde. Og det br vi heller ikke ytre at det er. 

Om en venninne av meg spr meg om hvordan det for meg fltes vre gravid, svarer jeg rlig. Jeg kan fint innrmme at det g gravid for meg fltes som en ni mneder lang matforgiftning kombinert med menstruasjon uten blod toppet med kraftig influensa, jeg. Om noen spr meg om hvordan det er fde, vil jeg med glede fortelle om angsten for at det skulle bli uholdbart - slik alle fortalte meg at det ville bli. Om noen spr meg om hvordan barseltiden var, har jeg ikke det minste problem med innrmme at det var en boble av frustrasjon, null svn (niks, nada, null - at all, faktisk) og at det bare var de f minuttene med kos per dag som fikk meg gjennom det uten bryte totalt sammen. Jeg er virkelig ikke redd for si at det er krevende vre smbarnsforeldre. Det er klart at det er det! Men; det kan ikke sammenlignes med hvor "krevende" det ville ha vrt ikke f ha ren av vre i denne situasjonen i det hele tatt. Det hadde vrt en sorg. Det hadde vrt en byrde. Det hadde vrt et levende mareritt. vre mamma er en velsignelse. Glede. Ren og skjr lykke, fra innerst til ytterst. Jeg kunne bare s inderlig nske at flere kunne se p det p samme mte - ogs nr det stormer. 

Kjre alle vordende foreldre: bare vent! Bare vent til du ser hvor fantastisk dette livet virkelig er. Bare vent til du finner den selvsikkerheten i den nye rollen som foreldre, og virkelig kan nyte tilvrelsen. Bare vent til all kosen, gleden og lykken du har i vente. Bare vent til du skjnner nyaktig hva jeg snakker om. Bare vent, sier jeg bare! 


#rlig #mamma #barn #smbarn #fdsel #foreldre #tanker #meninger #flelser #pen #kjrlighet

6 kommentarer

Anya Elice 11.05.2017 15:37
Har ikke barn selv, men synst det er s ufattelig undvendig spre snn negativitet. Istedenfor "bare vent til *etterlannet negativt* skjer, hvorfor ikke si de positive tingene glede seg til? Hvorfor skal folk prve skremme, nr det er noen som kanskje har nsket seg barn i kjempe lang tid endelig fr oppfylt drmmen sin?

Folk burde heller fokusere p de positive tingene med f barn, istedenfor "advare" parents to be.
Lizbeth Osnes 11.05.2017 17:06
Anya Elice: Jeg er S enig med deg. De aller, aller, aller fleste kommende foreldre er klar over at det kan vre slitsomt - vi trenger ikke fortelle det til dem. Det er klart at vi kan le litt innvendig nr kommende mdre snakker om at de gleder seg til endelig f sove hele natten nr barnet kommer ut - men det skal skje innvendig i s fall ;)
Statera Marit Ebeltoft 11.05.2017 21:14
Nettopp! Nyt heller her og n enn alltid vente og bekymre seg eller tenke om hva som kanskje kommer eller ikke, det fr man jo ikke gjort noe med uansett!
Lizbeth Osnes 11.05.2017 21:37
Statera Marit Ebeltoft: Heeeeelt enig :-)
Caroline Torkelsen 13.05.2017 11:25
Endelig et posetivt innlegg om det bli mamma! :D Begynner kjenne p frustrasjonen om "bare vent" jeg ogs.. Men heldigvis s tenker jeg at det er ikke meg og ikke mitt barn, ingen har det likt i det hele tatt. Jeg kan rlig si at jeg bde gleder og gruer meg! Mest fordi alt er nytt, men jeg gleder meg til ha ei lita ei som jeg allerede har den strste kjrligheten som finnes for! Og jeg gleder meg til frustrasjonen, og dette innlegget gjorde ogs at jeg gleder meg automatisk mer! :)
Lizbeth Osnes 14.05.2017 13:44
Caroline Torkelsen: h, s heeerlig :D Gratulerer s mye!

Skriv en ny kommentar

Lizbeth Osnes 26, Sula
Alenemor til Sienna p 5 r. Sjonglerer fire jobber, to fagskoleutdannelser, to hunder og et hjem - med andre ord; aldri et kjedelig yeblikk. Jeg har nylig utgitt min frste barnebok: Den ulykkelige Smokkefeen! Den kan bestilles fra landets bokhandlere, men ogs fra meg personlig - selvsagt med signatur eller en spesiell hilsen, om nskelig.

Bla i bloggen

Sk i bloggen

Design

Laget av Lisa

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Banners  for  Mammablogger-awards  2018

Lenker