hits

Barnehage eller ikke?

07.05.2017
20:57

 

Jeg fr mange sprsml fra bde kjente og ukjente, om hva jeg n tenker om barn i barnehage. Som de fleste er klar over var min datter 100% hjemme hos meg frem til hun hadde bikket tre r. I utgangspunktet var planen sende henne deltid i barnehage som ettring, men jeg kjente raskt p at det ikke var noe jeg nsket eller ville fle meg komfortabel med. Ett r ble til to r, og to r ble som kjent til tre. Etter at hun bikket to nsket jeg vre hjemme med henne til skolestart; det fltes riktig for meg, og jeg visste at jeg ville g 100% inn for gi henne det beste utgangspunktet fr skolestart.

Men, som kjent er man ikke lenger sjefen nr det kommer et barn inn i bildet. Man kan gjerne tro det, men til syvende og sist er det barnet som bestemmer - i alle fall p enkelte punkter. Sienna har alltid vrt ei bestemt frken, og da hun sommeren fr hun fylte tre begynte snakke om at hun ville begynne i barnehage, mtte jeg kaste inn hndkleet da jeg la merke til at den desidert beste barnehagen i kommunen (i mine yne) hadde ledig plass. Jeg ringte dem og mtte opp med en liste like lang som Bibelen selv i hodet mitt, og tenkte at dersom absolutt alle disse punktene ville passe - s skulle hun f plass. Jeg sa ifra til pappaen hennes at dette var planen min, men han lo av meg. "Det kommer ikke til skje uansett, en barnehage har ikke sjanse i havet til dekke alle de kravene du har", lo han. Du kan tro han var sjokkert da jeg kom hjem og fortalte at jeg hadde bestilt plass til henne. Han var s skrsikker p at barnehagen ikke kunne oppn kravene mine at han ikke en gang hadde ftt med seg hvilken barnehage det var snakk om, haha! Det sier sitt, alts. 

S ja; for meg fltes det riktig sende henne i barnehage nr Sienna selv standhaftig fortalte at det var dette hun nsket, og ikke minst nr denne barnehagen oppfylte alle mine krav og nsker - og vel s det. Jeg kunne ikke ha valgt en bedre barnehage til henne, og jeg kunne virkelig ikke ha vrt mer fornyd med personalet der. Som bde jeg og pappaen hennes gang p gang har sagt; vi kan ikke se for oss at noen av de som jobber der kunne ha jobbet med noe annet enn det de gjr. Dette er de skapt til, det er det ingen tvil om. 

For svare p sprsmlet som s ofte dukker opp; jeg angrer overhodet ikke p at jeg holdt henne hjemme s lenge som det jeg gjorde. I mine yne kunne jeg gjerne ha vrt hjemme med henne til skolestart, og jeg vet at det hadde gtt knirkefritt for henne. Jeg gikk "all in" for gi henne det beste av det beste, og hver eneste dag var lagt opp til kunne srge for dekke alle hennes behov p alle tenkelige mter. Slitsomt for meg? Ja visst, men det var det verdt.

Heldigvis er jeg ogs helt sikker p at det var det riktige valget for oss la henne begynne da hun gjorde det. Frst og fremst fordi hun nsket det selv, men ogs fordi jeg da kunne fokusere p vre 100% mamma nr hun er hjemme med meg, og i 100% jobbmodus nr hun er der. Det sier seg selv at det var fryktelig slitsomt den perioden jeg kombinerte det vre hjemmemamma med vre student, ta to ulike kurs, starte opp egen bedrift og ta meg av hus og hjem helt alene over i 50% av tiden. Om ikke annet har den tiden i det minste gjort at jeg overhodet ikke syns at overgangen fra vre to sammen til vre alenemor er stor i det hele tatt, haha! 

Mine rd er klare; om du har mulighet og nsker vre hjemme med barnet ditt utover permisjonstiden - gjr det. Om det s er ett r eller to r; du vil ikke angre. Ikke i det hele tatt. Overgangen fra vre hjemmevrende med foreldrene sine til begynne i enten barnehage eller skole er stor uansett; jeg vil ikke pst at det er vanskeligere for en trering enn en ettring. Heller motsatt, om noe. 

Med det sagt er jeg ogs fullstendig klar over at ikke alle nsker eller har mulighet til ta dette valget, og det har jeg full forstelse for. Det er klart at det ikke er det beste dersom det skaper stressende situasjoner. Jeg holder en knapp p at alle foreldre br ta de valgene som fles riktig for sitt barn, og sin familie. Det er ingen andre i hele verden som sitter med fasiten; det er det du som gjr. Og ja; det er fullt lov prve og feile. Det gjr vi alle. For husk; foreldre i 2017 er dmt til mislykkes uansett. 
 

#mamma #barn #smbarn #barnehage #tanker #meninger #flelser #sndag #hjemmemamma #permisjon #mammaperm #mammapermisjon #pappaperm #pappapermisjon #foreldre #familie #familieliv 
 

4 kommentarer

Statera Marit Ebeltoft 07.05.2017 21:40
Syns du dekker temaet godt her :)
Lizbeth Osnes 11.05.2017 17:06
Statera Marit Ebeltoft: :D
Ingrid 10.05.2017 17:43
Fint innlegg!
Lizbeth Osnes 11.05.2017 17:06
Ingrid: Takk :D

Skriv en ny kommentar

Lizbeth Osnes 26, Sula
Alenemor til Sienna p 5 r. Sjonglerer fire jobber, to fagskoleutdannelser, to hunder og et hjem - med andre ord; aldri et kjedelig yeblikk. Jeg har nylig utgitt min frste barnebok: Den ulykkelige Smokkefeen! Den kan bestilles fra landets bokhandlere, men ogs fra meg personlig - selvsagt med signatur eller en spesiell hilsen, om nskelig.

Bla i bloggen

Sk i bloggen

Design

Laget av Lisa

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Banners  for  Mammablogger-awards  2018

Lenker