hits

Angst eller frykt?

03.04.2017
00:01


Jeg har inntrykk av at ordet "angst" brukes like fritt som ordet "hei". For oss som virkelig har kjent angst p kroppen er det nesten som et slag i magen. Jeg mener; hvordan i alle verdens dager kan folk forvente seg at ens medmennesker er sykemeldt, eller kanskje til og med permanent ufre, p grunn av angst dersom folket har inntrykk av at angst er det samme som redsel, eller normal frykt? 

Til tross for at jeg selv ikke er plaget med emetofobien i den grad jeg tidligere var, husker jeg s altfor godt de hevede yenbrynene og himlingen med ynene dersom jeg sa ting som "jeg har for mye angst til klare dette akkurat n" eller "jeg kan ikke komme likevel, har angst". Kom igjen - hvor serist blir man egentlig tatt? Hos de fleste; ikke litt en gang. 

Nettopp derfor tenkte jeg ta en aldri s liten repost av en av mine tidligere artikler, som tydelig viser forskjellen mellom angst og redsel. Ettersom araknofobi, eller angst for edderkopper, er en angst mange kjenner til, tar jeg det som eksempel her. 


 

Person 1 er redd for/frykter edderkopper. Vedkommende blir livredd idet han eller hun ser en edderkopp. Frykten kan fles lammende, hjertet banker i vill galopp og symptomer som pustevansker, hyperventilering, kaldsvette og svimmelhet er helt normalt. Noen klarer ta grep rundt situasjonen og drepe/fjerne edderkoppen, mens andre stenger seg selv eller edderkoppen ute/inne for slippe hanskes med den.

Nr edderkoppen ikke lenger er i syne, fungerer vedkommende som normalt. Denne personen lider ikke av angst - men frykt. Det er ille nok det, men skal ikke sammenlignes med angstlidelse - en alvorlig psykisk lidelse.  

 


 

Person 2 har angst for edderkopper. I hver eneste situasjon hvor det kan tenkes dukke opp en edderkopp, er vedkommende p vakt. Fr nkkelen settes i nkkelhullet, har han eller hun allerede srget for at det ikke befinner seg en eneste edderkopp ved dren, eller i nrheten av den. Nr hun kommer inn tas skoene av, og hun nrmest hopper unna for forsikre seg om at det ikke har havnet en edderkopp under skoen langs veien fra bilen til ytterdren. Vel hjemme, med alle drer og vinduer lukket og lst for unng de hersens krypene, er hun likevel p vakt. Nr hun skal sette seg i sofaen. Sette p kaffe. Pusse tennene. Sette seg p toalettet. Legge seg i sengen. Er det edderkopper der? For hvert eneste rom vedkommende entrer, fles det som om sjansen for at en edderkopp skal dukke opp fra intet, er enorm. Tanken er grusom. Hva skjer dersom jeg treffer p en edderkopp n? Jeg holder ikke ut tanken. Hjertet dundrer som ti hester i vill galopp, og hun forsker roe seg ned. Slapp av, det er ingen edderkopp her. Jeg vet aldri nr de kan dukke opp, men her og n er det ingen.

Det velkjente mantraet gr i ett, og sakte men sikkert blir hun mindre urolig. Det mte p en edderkopp fles som verdens undergang. Hva skjer egentlig den dagen jeg mter en, eller blir ndt til hanskes med synet av en? Vil jeg overleve? Til tross for at all logikk i verden tilsier at det vil g helt fint og at livet sannsynligvis vil fortsette som normalt bare minutter senere, fles det umulig. Det kan ikke skje. Aldri. Det fr ikke skje!

Varmen fra den stekende sommersolen er ikke nok til sjanse p la verken vinduer eller verandadrer st s mye som p gltt. Alle klr ristes omhyggelig fr bruk, og hver gang det viser seg ikke befinne seg en edderkopp eller to i tyet fles som en enorm seier. Jeg kan puste igjen. legge seg med lyset av er en umulighet. Tenker p alle de som kan g rett til kys, legge seg og finne drmmeland med det samme trttheten gjr tegn til ankomst. Det er umulig her. Frst m dynene ristes. Helst skal sengetyet av og ristes fr det p nytt kan legges p. Madrassen bankes, og hver minste millimeter underskes nye. Stvsugeren tas frem, men ikke uten ha ftt nytt filter. Hva om det havnet en edderkopp i filteret jeg brukte i gr? Grsser av tanken.

Det stvsuges. Over alt. Stv p hjernen? Ikke det smule. Angst for edderkopper, kalles det. Madrassen stvsuges. Den lille, skumle glippen mellom madrass og seng stvsuges nye. Det samme gjr vinduskarmer, hjrner og listene langs gulvet. Om mulig, dras ogs moppen over bde gulv og lister. Ingen edderkopper. Ikke i dag. Kan puste ut igjen. Sengen fles trygg. Frem til i morgen, i alle fall - nr tvangstankene p ny tar overhnd, og en ny kamp begynner. Denne personen har angst. 

 

S det, s. 


Jeg er selvsagt klar over at angst, fobier og panikkangst har ulike alvorlighetsgrader og ulik pvirkninger p forskjellige personer - men dette er et godt eksempel p forskjellene mellom de to. Jeg har emetofobi. Jeg er ikke redd idet jeg spyr, eller nr jeg kjenner kvalme i kroppen. Jeg har angst hver eneste dag, og frykter alltid at det jeg er aller mest redd for i hele verden, skal skje. Og det til tross for at jeg ikke har kastet opp siden februar 1998. Det er angst, det. 

#angst #psykisk #psykiskhelse #psyk #helse #personlig #fobi 

4 kommentarer

Mona 03.04.2017 06:48
Kjenner igjen den frustrasjonen. Det var ikke s lett skulle forklare hvordan jeg hadde det til jevnaldrende som kunne si "herregud, jeg fr helt angst" av nesten hva som helst.
Lizbeth Osnes 03.04.2017 13:10
Mona: Ikke sant! Det er S irriterende.
Clickerdog-alt om hund. 04.04.2017 14:45
Jeg har angst for f angst :P Det er slitsom det.
Lizbeth Osnes 04.04.2017 14:58
Clickerdog: DET er det!

Skriv en ny kommentar

Lizbeth Osnes 26, Sula
Alenemor til Sienna p 5 r. Sjonglerer fire jobber, to fagskoleutdannelser, to hunder og et hjem - med andre ord; aldri et kjedelig yeblikk. Jeg har nylig utgitt min frste barnebok: Den ulykkelige Smokkefeen! Den kan bestilles fra landets bokhandlere, men ogs fra meg personlig - selvsagt med signatur eller en spesiell hilsen, om nskelig.

Bla i bloggen

Sk i bloggen

Design

Laget av Lisa

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Banners  for  Mammablogger-awards  2018

Lenker