Eggdonasjon - å tukle med naturen?



Jeg leser (selvfølgelig) Pilotfrues blogg fast. Det å få følge henne langs veien mot målet - å bli mamma - er både rørende og vakkert, samtidig som det gjør meg vondt lang inn i hjerteroten når ikke alt går som det skal. Jeg har grått av både frustrasjon og lykke på hennes vegne, og føler meg vel en smule snodig som tar så på vei for en total fremmeds lykke og ulykke. I alle fall; for øyeblikket diskuteres temaet eggdonasjon for fulle seil. Ikke at jeg helt kan begripe hvorfor; det burde i mine øyne ikke ha vært en debatt overhodet. 


Jeg fortjente å bli gravid kun av den enkle grunn at jeg klarte å lage barnet selv. Så det, så. Flaks? Næh. God mamma, heter det. Så klart. 

La oss ta argument for argument, og mine motsvar til disse først som sist: 

1. Det er mer smertefullt og omfattende å donere egg enn sperm. 
Ja, det er dessverre slik at det er hakket enklere for menn å donere sperm, enn det er for kvinner å donere egg. Likevel er ikke dette et godt nok argument for meg. Det kan være smertefullt og ubehagelig, men det er ikke farlig. Enhver kvinne som ønsker å donere egg bør selvsagt bli nøye informert om både uttaket, smertene, ubehagene og eventuelle andre reaksjoner eller "bivirkninger". Så sant kvinnen er godt nok opplyst om dette, bør det uten tvil være hennes valg. Mange av oss ville ha ofret "litt" (legg merke til anførselstegn her) smerte for å kunne hjelpe et medmenneske mot drømmen likevel. 

2. Barn har rett til å få vite sitt opphav. 
Ja, det er for så vidt sant. Jeg skal ikke legge meg bort i hvorvidt reglementet for at barn selv skal få vite om sitt opphav er godt nok eller ei, men igjen - det er da ingen forskjell på å vite hvem din biologiske "mor" er, som å få vite hvem spermdonoren er? Uten at jeg har satt meg så godt inn i dette, mener jeg på at de fleste barn har rett på å få vite hvem sæddonoren er så snart de har bikket 18. Reglementet for eggdonasjon bør være det samme som for sæddonasjon. 

3. Hva med innavl? 
Ja, hva med det? Det går da for det samme om innavlen skjer via biologisk far, eller biologisk mor? Ergo, ikke et argument så lenge man ønsker at sæddonering skal være lovlig. Hvorvidt det bør være oversikter styrt av det offentlige her, blir en helt annen debatt. 

4. Det er utradisjonelt. 
Vi lever i 2017. Vi har barn med skilte foreldre, "mine og dine" og foreldre med barn med flere partnere enn det var gjennomsnittlig å overhodet ligge med for "noen år" tilbake. Vi har homofile foreldre, steforeldre, transforeldre, fosterforeldre og beredskapshjem. Vi har adopterte barn fra både øst og vest, og vi har avlastningshjem og besøkshjem. Jeg er ganske sikker på at det "utradisjonelle" nå er temmelig tradisjonelt likevel, altså. Jeg syns langt mer synd på de barna som oppdras til å tenke at A4 er eneste livsvei, for å si det mildt.. 

5. Det er ikke Guds vilje. 
For de som måtte mene at det ikke er Guds vilje å gi denne kvinnen barn; er det da Guds vilje at så mange skal gå ulykkelige fordi de aldri vil kunne oppleve noe så magisk som et svangerskap? Da er det kanskje ikke Guds vilje med adopsjon, heller? Er det da Guds vilje at så mange uegnede omsorgspersoner blir foreldre? Og, om det ikke er Guds vilje - hvorfor blir de fleste kvinner utstyrt med langt, langt, langt flere egg enn vi noensinne vil kunne produsere barn av? Hvorfor er det da overhodet mulig med egguttak om det ikke er Guds vilje at mennesker kan hjelpe sine medmennesker? Jeg skal ikke begynne med mitt syn på religion; jeg bare spør. 

6. De kan jo bare adoptere. 
For det første; bare adoptere? Da har du ikke satt deg så fryktelig godt inn i denne prosessen, for å si det enkelt. Dessuten omfatter drømmen om barn også ofte drømmen om et svangerskap og det å få bære frem dette barnet selv. For min del var det svært ønskelig, og selv om jeg på alle tenkelige vis ville ha elsket et adoptivbarn like høyt, var det nettopp det som var drømmen min: Å kunne gå gravid, bære frem og føde mitt første barn. Om jeg overhodet får flere barn i fremtiden vil det ikke spille noen rolle for meg om jeg har født dem selv, adoptert dem eller stolt kan presentere meg selv som bonusmamma. Men; drømmen for mitt førstefødte barn var nettopp det å kunne få bære henne frem selv. 


Jeg blir så innmari lei av å tenke på at dette overhodet er en diskusjon. Selvfølgelig skal ingen kunne tvinges til å donere verken det ene eller det andre, og jeg har full respekt og forståelse for de som føler at de selv ikke kunne ha gjort det. Selvsagt skal man få bestemme over sin egen kropp og sette sine egne grenser - og nettopp derfor mener jeg at de som ønsker det, skal få lov til å donere egg. Jeg finner i alle fall ingen fornuftige argument imot dette som en generell debatt - gjør du? 
 

#gravid #eggdonasjon #spermdonasjon #bligravid #prøvere #prøverør #ivf #prøverørsbehandling #prøvetid #pilotfrue #personlig #helse





9 kommentarer

Anita L.

14.03.2017 kl.15:00

Takk for at du skriver det innlegget her, det likte jeg! :) Og siden jeg er litt over gjennomsnittet interessert i det temaet her, velger jeg å kommentere :)

Når det gjelder punkt 2, at barn har rett til å få vite sitt opphav, så er jeg helt enig, det er for meg ganske viktig. I bioteknologiloven § 2-7 står det "Den som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd har ved fylte 18 år rett til å få opplysninger om sædgivers identitet. Et donorregister skal bistå barnet med dette." Jeg skjønner ikke at det er et argument imot eggdonasjon at barnet burde få vite sitt opphav, for når det allerede eksisterer et donorregister for menn, så skjønner jeg ikke at det skulle være vanskelig å gjøre det samme for kvinner som skulle velge å donere egg?

Og ja, prosessen med egguthenting kan være smertefull, men som du sier så burde det være kvinnens eget valg om hun skulle bestemme seg for dette når hun er godt opplyst om alt vedrørende egguthenting? Jeg tror faktisk at jeg kunne gjort det for å hjelpe andre, og jeg VET hva som er bivirkninger, smerter, plager osv med dette. Og her mener jeg at alt handler om respekt - greit at man er uenig, men som medmenneske mener jeg at man skal respektere at vi er forskjellige.

Det eneste noenlunde holdbare argumentet jeg har hørt er dette med at kvinnen som skal bære og føde barnet vil stå i risikosonen for komplikasjoner mtp f.eks. størrelse på barnet i forhold til ens egen kropp. Etter hva jeg har forstått er det en slik sammenheng mellom mor og barns gener når det kommer til samspill under graviditeten, eksempelvis størrelse på bekkenet. Noen sa at kroppen i de aller færreste tilfeller vil gi liv til et barn det ikke vil kunne føde (adskillig mer komplisert forklart til meg enn dette, men dette var hovedtrekkene i det hele). Allikevel føler jeg ikke helt at dette er et godt nok argument for min del. I dag fødes det flere barn med keisersnitt som ikke kan fødes vaginalt, f.eks. pga for stort barn til å passere fødekanalen, eller for smalt bekken hos mor, eller skade som gjør det umulig for mor å føde på annen måte enn ved keisersnitt. Og i de fleste tilfellene der går alt bra, takket være legevitenskapen og fantastisk helsepersonell. Jeg har problemer med å se at det skulle være noe verre om det er mor sitt egg eller en donor. I tillegg tenker jeg at legene som holder på med dette sikkert har god kontroll på hva som bør unngås og hva som kan fungere når det kommer til valg av donor, så da klarer jeg ikke å se problemet om kompetansen hos legene blir økt samtidig?

Flott innlegg, herlig å lese! :)

Lizbeth Osnes

14.03.2017 kl.20:13

Anita L.: Da bekreftet du det jeg tenkte, at de har rett til å vite sædgivers identitet. Da burde det også finnes en vei utenom eventuell innavl, tenker jeg :-)

Der har du et holdbart argument - helt klart! Men; jeg tror som du sier at det er mulig å gjøre noe med dette også. Det er jo allerede SÅ mange som benytter seg av tilbudene i Danmark og i andre land, så det bør være rimelig greit å finne en løsning også her :-)

Takk :D

Cathrine

14.03.2017 kl.15:02

Jeg er helt enig med deg! :)

Lizbeth Osnes

14.03.2017 kl.20:12

Cathrine: :D

Marit

14.03.2017 kl.22:02

Jeg er helt utrolig enig i alle argumentene dine. Jeg kan virkelig ikke forstå at dette skal være et tema, og blir skikkelig provosert over disse mørkemennene som setter seg til doms over andres liv og valg.

Et interessant spørsmål da: Kunne DU tenkt deg å donere egg? :) Dette har jeg tenkt mye på (altså om jeg selv kunne tenke meg det, ikke om du kan ;)) og jeg tror faktisk ikke jeg kunne gjort det for andre enn søsteren min. Men det er nok mange som tenker annerledes enn meg, heldigvis!

Lizbeth Osnes

14.03.2017 kl.23:39

Marit: Åh, ja, da er vi to! :-)

Det har jeg faktisk ikke tenkt noe særlig over ettersom jeg sannsynligvis ikke kunne ha vært kandidat likevel (jeg har slitt med spiseforstyrrelser i lang tid, og har ikke menstruasjon som normalt til tross for at jeg nå er frisk), så det kan jeg ikke si med sikkerhet. Men, jeg håper og tror at jeg kunne ha gjort det om jeg hadde mulighet. Jeg ønsker i alle fall å være et slikt menneske.

withloveandscience

17.03.2017 kl.10:14

Bare en ting å si: Applaus! :) Vi er inne i IVF/ICSI prosess nå og har fått kommentarer på hvorfor andre skattebetalere skal betale for "vårt" barn, og at det å få barn ikke er noen menneskerett. Jeg vil si det er en menneske rett å bistå og hjelpe andre medmennesker, eggdoansjon burde være et alternativ, på lik linje som spermdonasjon!

Onskemamma.blogg.no

24.03.2017 kl.11:57

Takk for dette innlegget! Jeg er over gjennomsnittet interessert i temaet siden vi selv er inn prosess med eggdonasjon i en alder av 27 år. Sjekk gjerne ut bloggen min der jeg skriver litt om det vi går gjennom :)

Lizbeth Osnes

26.03.2017 kl.21:38

Onskemamma.blogg.no: Det skal jeg uten tvil :-)



Skriv en ny kommentar



Hei! Jeg heter Lizbeth Osnes, er 25 år gammel og alenemor til Sienna født i september 2013. Denne bloggen er en solid dose hverdagsprat, tanker, meninger og mitt arbeidsliv som journalist og forfatter. Følg meg gjerne!



hits