hits

Nytt år, nytt liv

07.01.2017
23:27

 

Jeg kunne ikke annet enn å nærmest hyle av glede da jeg våknet opp i dag tidlig (eh, klokka 14). Hvor ble det av vanndammen jeg har våknet i de siste morgenene, hvor var den intense hosten som fikk meg til å ønske meg langt ned i jorden for hvert åndedrag jeg forsøkte å få presset ned i lungene, og viktigst av alt; hvor var den skyhøye feberen som fikk meg til å ha både feberfantasier og det som nærmest kan kalle dødsønsker? Jeg var frisk! I alle fall 98%. Stemmen høres fremdeles ut som om den tilhører en full og utslitt gammel fisker, og hosten griper fremdeles tak i meg når den måtte føle for det. Hodet er tungt og kroppen er slapp - men det er ingenting i forhold til den intense influensaen som helt tydelig har herjet med meg de siste dagene. 

At årets influensa er den kraftigste på ti år tviler jeg overhodet ikke på, jeg var ikke i nærheten av så dårlig da vi alle mann lå utslått med svineinfluensa i 2014 - noe som forøvrig kunne ha vært fatalt for vesle Sienna om ikke morsinstinktet mitt var sterkere enn stemmen til den idiotiske dama i skranken på sykehuset. Takk og lov tok legen vi til slutt fikk lov til å komme inn til saken på alvor, så forhåpentligvis har hun enten fått en skjennepreken nok til å ville tilkalle barn med snørrete nese inn øyeblikkelig, eller så har hun rett og slett fått fyken. Uæh, det var fælt. Heldigvis har Sienna tidenes immunforsvar når det kommer til å kjempe av seg sykdommer, så årets influensa slo mammaen langt kraftigere ut av spill enn henne selv. 

Okei, så innser jeg at jeg har skrevet to lange avsnitt om sykdom. Kanskje ikke så rart når det er alt som har skjedd i det siste - bortsett fra litt jobb innimellom fryseøkter, svettebyger og "sa jeg det der høyt, eller tenkte jeg det bare?"-feberfantasier. Aaaanyway; nå er det endelig på tide med en ordentlig jobberunde igjen! Alt har gått så i slow motion her hjemme, og det er bare flaks at jeg ikke har hatt energi til å verken lage middag eller rote nevneverdig, jeg tørr ikke en gang tenke på hvordan det hadde sett ut her da..

Moppen skal likevel svinges om få strakser, og etter at både to- og firbeinte stilte seg entusiastiske med hopp og sprett ved terrassedøren da snøen dalte for noen dager siden, ser det ut til at også vinduer og karmer må til pers. Det kunne ikke ha passet meg bedre; ren kropp fri for basselusker, og ren leilighet klar til "julefeiring" hos foreldrene mine i morgen. Av diverse årsaker fikk vi ikke tatt "julefeiringen" på nyttårsaften slik planen egentlig var - men bedre sent enn aldri! Julemiddag, familietid, marsipan og pakkeåpning er like himmelsk uansett hvilken dato det er. 

Uansett; nå som jeg faktisk er så godt som frisk føler jeg virkelig at 2017 er starten på et helt nytt liv. På sett og vis er det jo det på mange måter - også om en ser bort ifra det faktum at hver gang man blir frisk fra herjende sykdom så kjennes det ut som om en har blitt født på ny. Åh, 2017 - NÅ er jeg klar. 
 

4 kommentarer

Alexandra Emilie 08.01.2017 14:13
Så bra du føler deg bedre, er ikke noe morsomt å være syk, ha en fin dag :D
Lizbeth Osnes 08.01.2017 23:37
Alexandra Emilie: Takk det samme :D
Marit 09.01.2017 20:46
Det er så hyggelig at du blogger igjen :) Ble litt lei meg da jeg så det var slutt med pappa'n til Sienna (håpløs romantiker som jeg er!), men er sikker på at du kommer til å takle det også med glans!
Lizbeth Osnes 10.01.2017 21:02
Marit: Takk! :D Haha, det er det ingen grunn til, det kunne ikke ha passet meg bedre :-)

Skriv en ny kommentar

Lizbeth Osnes 26, Sula
Alenemor til Sienna på 5 år. Sjonglerer fire jobber, to fagskoleutdannelser, to hunder og et hjem - med andre ord; aldri et kjedelig øyeblikk. Jeg har nylig utgitt min første barnebok: Den ulykkelige Smokkefeen! Den kan bestilles fra landets bokhandlere, men også fra meg personlig - selvsagt med signatur eller en spesiell hilsen, om ønskelig.

Bla i bloggen

Søk i bloggen

Design

Laget av Lisa

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Banners  for  Mammablogger-awards  2018

Lenker