hits

Permisjonstid i 3 år

27.09.2016
18:56

Nå er Sienna inne i sin andre uke som barnehagebarn, og det skal sies at det så langt er langt verre for mammaen enn det er for henne. Nå er det så viktig for meg å fokusere på at dette var fullt og holdent hennes valg, og at det er noe hun selv ønsker. Jeg har jo levd i en "permisjon" i tre år nå, hvor mitt fulle fokus har lagt på henne, hennes behov, hennes ønsker og hennes utvikling. På et eller annet vis har jeg presset inn tid til jobb også, men noe annet har jeg ikke hatt sjanse til å få verken tid eller overskudd til. Det er klart at det er en helt ny verden som har åpnet seg for oss nå, etter over tre år som 100% hjemmeværende mor. 

Hadde det vært opp til meg, hadde jeg som nevnt holdt Sienna hjemme i minst ett år til, helst to. Likevel ser jeg nå utvilsomt fordelene ved å ha henne deltid i barnehagen (2-3 dager i uken). Det gjorde jeg ikke før jeg søkte henne inn, og heller ikke i forrige uke.

Jeg ser hvor uendelig stolt hun blir når hun med glitrende øyne forteller alle og enhver at hun går i barnehagen helt uten mamma og pappa, og at mamma eller pappa alltid henter henne igjen. Jeg ser gleden hun får av å kunne lære meg nye sanger som jeg aldri har hørt om, og lykken i det å stolt fortelle om dagen sin. Noen timer borte fra mamma og pappa, og vipps så har hun en hel ryggsekk full av opplevelser, tanker og følelser å dele med oss. Jeg ser så tydelig den enorme selvsikkerheten som har kommet i løpet av disse korte dagene i barnehagen, ja, allerede! Jeg ser beundringen i ansiktet hennes når hun ser at de andre barna kan skli baklengs på sklien, og den ufattelige stoltheten når hun klarer det samme.

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle si det, men det er noe magisk ved det å bringe og hente i barnehagen - og ikke minst de gode samtalene helt frem til leggetid. Jeg lover av hele mitt hjerte at jeg alltid har verdsatt hvert et eneste sekund med min lille skatt, men det er noe enda mer spesielt nå som vi "mister" flere timer i uken sammen. Å ta frem jobb-mailen under måltider, i lek eller når vi ser film i sofakroken før kvelden kunne ikke ha falt meg inn for alt i verden. Å si "nei, vent litt da" når hun vil leke og jeg er opptatt med husvask eller klesbretting skjer ikke. Om mulig, setter jeg faktisk enda større pris på det livet vi har sammen hver eneste dag, nå som vi har "mistet" deler av det - selvsagt til fordel for en helt ny og spennende verden for vår lille. 

Det som gjør meg trist er utsagn som "det må være fint for henne å leke med andre på sin egen alder" eller "nå får hun virkelig utviklet seg og lært mye!". Jeg må innrømme at det brenner fra innerst til ytterst når jeg hører alt dette. Tror dere ikke at jeg har stått på pinner og omorganisert hele min verden for å kunne gi henne et like godt tilbud som det en barnehage kan? Tror dere ikke at hvert et eneste døgn jeg har, er tilrettelagt i forhold til sosialisering med andre barn? Det er klart at det er det - det har vært den aller største selvfølge i tre år nå. Jeg har virkelig stått på og gjort alt i min makt for at Sienna skal få et like godt utgangspunkt som et hvilket som helst barn - og det kan jeg med hånden på hjertet si at hun har fått. 

Hun er den mest sosiale, blide, høflige og harmoniske lille jenta jeg noensinne har møtt. Hun har en vilje så sterk at jeg er sikker på at om noens vilje kan flytte fjell, så er det nettopp hennes. Hun er så oppriktig glad at et smil fra henne kunne ha smittet over på et hvilket som helst annet menneske. Hele mitt liv har blitt satt fullstendig på vent, nettopp for å oppnå dette målet. Det har vi klart. Jeg føler meg 100% trygg på at det å være hjemmeværende, kan være vel så godt som å gå i barnehage. Men, for oss som for de fleste andre, finnes det en tid for alt. Nå har vesla bestemt seg for at tiden om barnehagebarn har kommet, og vi foreldre har ikke annet valg enn å forsøke å henge med. Og elske det. Jeg er heldigvis på god vei til det allerede. 
 

#mamma #mammablogg #hjemmemamma #hjemmeværende #barnehage #livet #hverdag

4 kommentarer

Alexandra Emilie 27.09.2016 19:09
Du er en utrolig god mor, husk det :)
Lizbeth Osnes 27.09.2016 19:15
Alexandra Emilie: Ååh, takk skjønne deg <3
inspirerendekvinner 27.09.2016 20:21
lykke til med den nye epoken :)
Lizbeth Osnes 27.09.2016 21:48
inspirerendekvinner: Tusen takk for det :)

Skriv en ny kommentar

Lizbeth Osnes 26, Sula
Alenemor til Sienna på 5 år. Sjonglerer fire jobber, to fagskoleutdannelser, to hunder og et hjem - med andre ord; aldri et kjedelig øyeblikk. Jeg har nylig utgitt min første barnebok: Den ulykkelige Smokkefeen! Den kan bestilles fra landets bokhandlere, men også fra meg personlig - selvsagt med signatur eller en spesiell hilsen, om ønskelig.

Bla i bloggen

Søk i bloggen

Design

Laget av Lisa

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Banners  for  Mammablogger-awards  2018

Lenker